Restaurering av Volvo 1800S 1964

Etter å ha fullført et prosjekt med Volvo PV 544 -59 er jeg nå klar for neste prosjekt. Bilen, en Volvo 1800S -64 ble kjøpt inn for vel et år siden og har stått på vent på eksternt lager.

Bilen er lakkert svart en gang i tiden, men er originalt rød (46) . Jeg vil prøve å få den så original som mulig og da blir den selvfølgelig rød. Motoren som stod i var ikke original, men original motor fulgte med i handelen. Dette er sjekket opp mot Volvo museet og alle numre stemmer både for motor og gir.

Bilen må totalrenoveres, men er tilsynelatende ikke veldig dårlig i henhold til rust, men jeg regner med at det dukker opp forskjellige ting underveis. Bilen er rustsveiset en gang på 80 tallet antagelig der det er byttet diverse karosseri deler, men jeg er litt usikker på kvalteten på dette arbeidet. Blant annet hvordan det er rustbeskyttet o.l., men den har antagelig ikke vært på veien noe særlig etter dette. Noe av interiøret kan brukes, setene må stoppes opp igjen, men trekket er bra, helt og pent, men trenger rens. Ellers blir alle sidepaneler, tepper, dashbordstoppning, taktrekk o.l. byttet. Motor og gir blir overhalt, ledningsnett byttet og ellers bytte/overhale/reparere alt som ikke er bra.

Enn så lenge er original motor demontert, stemplene stod i sju steiner og måtte ha kraftig hjelp for å komme ut. Stod noen måneder med diesel i sylindrene før jeg greide å løsne de.

Stemplene blir ikke brukt om igjen siden de har fått hard medfart under demontering. Sylindrene er normalt slitt, men har en stripe i sylinder 1 som kan kjennes ganske godt. Vurderte å bore opp en dimmensjon, men så at motoren som stod i bilen (uorginal) har stempler som er merket med en D, mens original motor er merket C. Dette vil si at stemplene i "donor" motoren er noen hundredeler større enn de originale. Etter honing passer D stemplene perfekt i original blokk 😀. Original veivaksel var rustet slik at den kunne ikke brukes uten sliping., mens donor veivaksel var fin og alle mål innefor toleransene.

"Ny" veivaksel lagt i med nye lagre. 

Lagrene for kamakselen var ganske dårlig slik at de ble også byttet.

Kamaksellagrene ble presset ut og inn med 12 mm gjengestang og tilpasset pressplate som var gjenget innpå stangen for at ikke lageret skulle komme skjevt i. Kamakselen er byttet til en litt hvassere gatekam og i den forbindelse nytt kamakseldrev i aluminium.

De originale filtringene for veivakseltetning er byttet ut til simmeringer. Registerdeksel og tetningsholder bak er dreiet ut for å få plass til ringene.

Det som skulle være originalt topplokk er antagelig ikke det ut i fra høyden. Standard topplokk er 88 mm høyt, mens B18B motorens topplokk er i henhold til verkstedshåndboken 86,2 mm, med 10;1 i kompresjon. Medfølgende topplokk er 88 mm høyt og dermed tilsynelatende standard. Jeg bruker topplokket fra donor motoren og tar av dette slik at høyden blir 86,5 mm, litt lavere kompresjon enn originalt for B motoren.

Jeg har litt stor dreiebenk slik at toppen ble spent opp på planskive og dreiet av.

Da var det nymalt og planet topp med nyslipte ventiler og freste seter. Nye ventilstyringer ble kortet inn noen millimeter (for å gi plass til større løftehøyde) og styringene for innsugningsventilene ble konet litt i indre ende. Innsugningskanalene er slipt litt for bedre strømning av luft/bensin. 

Toppen er kommet på. Jeg setter på eksosmanifold med dobbelt rør som på senere årsmodeller for å hente noen ekstra hestekrefter.

Bilen er ikke kommet "hjem" ennå, men kommer så snart motor og gir er klart, jeg gjør ferdig dette nå før jeg skal begynne med karosseriarbeidet som medfører en god del støv og skit i garasjen. Motoren blir testkjørt en del og går deretter i "opplag" til det er klart for montering. Den blir konservert med olje i sylindrene og startet/tørnet innimellom slik at den ikke forringes.

Fortsettelse følger i innlegget "Overhaling av original B18B"